I dag var dagen da jeg kom til bake, for å dele litt av dagens hendelse, samtidig ble jeg oppmerksom hvor heldig jeg er...

tenker på ordtaket "Life is a box of chocolate. You never know what you're gonna get.." Når tragediene rammer blir ord så fattige..og hendelser bringer opp følelser ikke bare for de nærmeste men ofte for et helt samfunn. Følelser som tap, frykt, sinne, overraskelse, sjokk og vantro, hjelpesløshet, sjølbebreidelse..Selv mener jeg at tiden ikke leger alle sår. Arrene vil alltid være der men de blekner litt om litt. Og så blusser de opp av og til for så å dempe seg igjen. Slik er livet og dette vet jeg alt om. Men det å kunne vise medmenneskelighet og omtanke i tunge tider er en kjærkommen egenskap. Vi bryr oss om andre. Ihvertfall gjør jeg det. Men det er litt dette med at man må huske å gi rosene mens man lever og ikke på ens grav. Det å verdsette livet og det man har blir så innlysende når man hører om tragedier. Man skjemmes over å sutre over sitt kjedelige liv og man blir mer bevisst på hvor heldig man er for alt det man har. Så gjelder det å beholde den tanken også i framtiden. Akkurat nå er det noen som trenger gode tanker og medmenneskelighet. Jeg sender dem i fleng ♥ ♥ ♥